Stem JA For å Forsvare Menneskerettigheter I Iran

1397624_626924930683697_1839792407_o (1)
Norsk forening for menneskerettigheter i Iran,23 november 2014:Bare uker etter at den islamske republikken, Irans Universal Periodic Review, tok opp problemstillingene rundt menneskerettighetene i FNs menneskerettighetsråd, henvender nå 30 frivillige organisasjoner seg til medlemslandene i FNs generalforsamling (UNGA) og ber dem om å stemme i favør av en resolusjon som skal fremme og beskytte menneskerettighetene i Iran. Disse frivillige organisasjonene kommer fra hele verden, inkludert Asia, Afrika, Europa, Sør-Amerika og Midt-Østen. I et felles brev ønsker menneskerettighetsgruppene, blant annet Iran Human Rights, Amnesty International, Human Rights Watch, International Federation for Human Rights (FIDH), medlemmer av Impact Iran koalisjon med flere, å øke oppmerksomheten rundt bekymringene om brudd på menneskerettighetene i Iran. En økning av antall henrettelser, vilkårlig fengsling av journalister og menneskerettighetsforkjempere samt en systematisk diskriminering av kvinner er noen av sakene organisasjonene nå ønsker å sette søkelyset på.

 

 Åpent brev til FNs medlemsstater: Stem JA til å forsvare menneskerettigheter i Iran

Til: medlemslandene i FNs generalforsamling

Vi, de undertegnede menneskerettighets og sivilsamfunnsorganisasjoner, skrive for å oppfordre din regjering til å stemme i favør av resolusjon A / C.3 / 69 / L.33, for å fremme og beskytte menneskerettighetene i den islamske republikken Iran. Denne stemmeavgivningen vil skje i løpet av 69nde sesjon av FNs generalforsamling, som er planlagt å finne sted i tredje komité tirsdag den 18. november 2014.
Resolusjonen gir anledning til igjen å sette søkelyset på situasjonen rundt menneskerettighetene i Iran, tidligere identifisert av medlemmer av det internasjonale samfunnet og det iranske sivilsamfunnet. Seksten måneder inn i presidentskapet til Hassan Rouhani, som vant valget etter lovnader om å bedre menneskerettighetssituasjonen fortsetter de som bor i Iran å lide. I løpet av forrige måneds Universal Periodic Review (UPR) av Iran i FNs menneskerettighetsråd, utrykte flere av FNs medlemsland forferdelse over Irans manglende fremgang i løpet av de siste fire årene, blant annet når det gjelder mange av anbefalingene Iran aksepterte den første UPR perioden i 2010.
Menneskerettighetsbrudd er dypt forankret i Irans lover og retningslinjer, noe som begge utgjør alvorlige hindringer for at sårt tiltrengte rettighetsreformer skal finne sted. 28. oktober 2014, FNs spesialrapportør om situasjonen for menneskerettighetene i den islamske republikken Iran, Dr. Ahmed Shaheed, rapporterte at menneskerettighetene i landet «igjen er av bekymring» og detaljerte brudd på retten til liv, rettigheter til frihet fra tortur og diskriminering basert på kjønn, religion og etnisitet, rettighetene til utdanning, helse, rettferdig rettergang, ytringsfrihet, religion og livssyn, samt begrensninger på pressen. Til tross for sin 2005 stående invitasjoner til FNs særskilte prosedyrer, forblir Iran uvillige til å akseptere de gjentatte forespørsler om å besøke landet. Videre har myndighetene jobbet systematisk med å undergrave innsatsen til det sivile samfunnet i landet for å fremme og beskytte internasjonale menneskerettighetsstandarder.
Fortsatt oppmerksomheten fra det internasjonale samfunnet er nødvendig hvis den islamske republikken Iran skal avslutte dette mønsteret av overgrep og mangel på samarbeid. FNs medlemsland må fortsette å uttrykke sin bekymring for disse overgrepene. Ved å gjøre det, viser medlemslandene støtte til sivilbefolkningen, samt til de i den iranske regjeringen som ønsker å se forbedringer i menneskerettighetssituasjonen. Ved å stemme i favør av resolusjonen, vil statene oppfordre Irans regjering til å prioritere menneskerettighetene og til å fremme og beskytte rettighetene til Irans befolkning.
Siden begynnelsen av 2014 har Iran henrettet minst 600 mennesker. Dette tallet inkluderer unge lovbrytere og enkeltpersoner som har blitt henrettet for å fredelig utøve sine rettigheter, inkludert retten til ytringsfrihet. Dødsdommer i Iran er ofte pålagt uten hensyn til internasjonalt lovverk. Myndighetene henrettet Reyhaneh Jabbari 25. oktober 2014, til tross for gjentatte oppfordringer fra FNs menneskerettighetsmekanismer, inkludert kontoret til høykommissæren for menneskerettigheter, om å utsette henrettelsen av bekymring for at påtalemyndigheten hadde unnlatt å møte internasjonale standarder for rettferdige rettssaker. Dessuten er det store flertallet av henrettelser i Iran implementert for lovbrudd, for eksempel narkotikarelaterte lovbrudd, som ikke oppfyller kriteriene til de «mest alvorlige forbrytelser.» Iransk lov opprettholder dødsstraff for samtykkende seksuelle relasjoner mellom voksne, blant annet for utroskap og homofile relasjoner, og for økonomisk kriminalitet. Iran fortsetter med offentlige henrettelser på tross av anmodninger fra FNs generalsekretær om å stanse denne praksisen.
Henrettelser basert på nasjonale sikkerhetsrelaterte anklager, som kan være politisk motivert, rammer svært ofte medlemmer av Irans etniske minoritetsmiljøer, inkludert Ahwazi arabere, kurdere og Baluchis. Menneskerettighetsgruppene er bekymret for situasjonen for 33 sunnimuslimske kurdere, som står i overhengende fare for henrettelse. De fleste holdes i Raha’i Shahr fengselet i Karaj. Mennene ble dømt til døden etter grovt urettferdige rettssaker hvor grunnleggende rettigheter, som for eksempel retten til forsvar, ble oversett, i strid med internasjonal standard for rettferdige rettssaker.
Spesialrapportører og menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter å uttrykke alvorlig bekymring for situasjonen til aktivister, journalister, menneskerettighetsforkjempere, kvinneforkjempere, fagforeningsfolk, studenter og medlemmer av etniske og religiøse minoriteter.
Iranske innsatte lever konstant med risiko for tortur eller annen mishandling, inkludert langvarig isolat og uten medisinsk behandling. De er jevnlig nektet tilgang til juridisk bistand eller rettferdig rettergang. Mange fanger er tiltalt etter vagt definerte nasjonale sikkerhets tiltaler, som regelmessig brukes til å stoppe alle former for politisk og religiøs aktivitet. I juli 2014 startet journalist Sajedeh Arabsorkhi å sone sin ett år lange straff.
Hun ble dømt for å spre propaganda mot systemet. Anklagen er relatert til hennes åpne brev til sin far, Feyzollah Arabsorkhi, en tidligere visehandelsminister og et ledende medlem av et reformistisk politisk parti.

Systematisk diskriminering av kvinner både i lov og praksis skaper også store bekymringer. I de siste årene har myndighetene i økende grad satt på plass diskriminerende tiltak med sikte på å begrense kvinners adgang til høyere utdanning, herunder kjønnskvotering, og har vedtatt ny befolkningspolitikk som resulterer i kvinners begrenset tilgang til seksuell helse og familie planprogram.

Myndighetene håndhever ofte denne praksisen ved å anklage dem for vagt formulerte nasjonale sikkerhets lovbrudd. Denne måneden, for eksempel, fikk Ghoncheh Ghavami ett års fengsel og to års reiseforbud av en domstol i Teheran for å ha spredd propaganda mot systemet. Hun ble arrestert etter at hun protesterte mot et forbud som forbyr kvinner å se kamper på stadion når Irans nasjonale volleyball team spiller.

Resolusjonen om å fremme og beskytte menneskerettighetene i Iran for 69nde UNGA gir muligheter for det internasjonale samfunnet til å gi uttrykk for bekymringer for brudd på menneskerettighetene. Resolusjonen ønsker nye positive uttalelser fra iranske myndigheter velkomne, mens de effektivt ønsker å rette oppmerksomheten mot det brede spekter av pågående brudd. Videre ber resolusjonen myndighetene om å samarbeide med alle FNs særskilte organer, herunder spesialrapportører vedrørende situasjonen rundt menneskerettighetene i den islamske republikken Iran.